Jeg har ikke veske da, men jeg har alltid med meg ryggsekk! Denne ryggsekken er Eastpak-sekken min, som også er underlaget til tingene på bildet her. Alt etter hvilken dag det er finnes det jo forskjellige ting oppi der, men jeg kan vel få med basic’en med utgangspunkt i dagen i dag.
Ikke de mest spennende greiene, men det var faktisk bare det jeg hadde oppi der i skrivende stund.
Hehe jeg var ikke rask nok til å få gjort denne før julen, så jeg får vel bare kalle denne hva jeg ønsker meg til bursdagen? Det er bare litt over to måneder til.
Googla «kawaii sewing machine» faktisk. kilde: thepinksamurai.com/june-13-happy-sewing-machine-day
2. Steven Universe merch
Linker: Rose Quartz tee / Steven Hoodie / Cookie Cat tee
3. Lush goodies!
Hva som helst egentlig. Alt. Men akkurat nå lengter jeg etter en shampoo bar.
4. Flere ProMarker tusjer
ProMarker Neutral Tones / Umber / Shale
5. Ønsker meg aller mest å få se min kjære igjen.
Bildet tatt fra Maja sin blogg Arisiamaja.com
Bildet er datert November 2012
Bosted: Hamar. Alder: 21
Før dette hadde jeg hår til under haka, og her er en tekst fra et blogginnlegg fra samme tiden:
«Gjennom en hel del med «soulsearching» kom jeg vel omsider frem til at jeg endelig skulle være modig nok til å ta et valg jeg alltid har hatt lyst til, men alltid har latt usikkerheten bryte ned. Jeg bestemte meg for at hår ikke er alt. Jeg har vært besatt av håret mitt i så mange år, sett på det som en krise hver gang det ikke var slik jeg ville det skulle være, plagdes med umennesklige mengder kjemikalier i det og for ikke å glemme festet ting, limt ting i det (noen ganger med limpistol!). Ikke èn gang har jeg stoppet opp og tenkt over hvor voldsomt unødvendig stress jeg påførte meg selv ved alt dette. All den tiden som kunne ha blitt brukt bedre. Etter å ha tenkt mye på det har jeg kommet frem til at hver hår-«transformasjon» har vært en quickfix for psyken, en rasktvirkende løsning for å få følelsen av at alt er anneledes enn det var i går, fordi jeg ser anneledes ut. Skal ikke skrive noe dyp og meningsfull tekst om alt det der, for jeg har det bare ikke i meg lenger. Akkurat nå skriver jeg fordi jeg har vært våken i 23 timer, og føler meg ganske tullete. I mange år har jeg presset ut et ytre som sa «jeg gir faen», men likevel har jeg latt meg styre av redselen for å bli dømt når det kommer til håret mitt. Tradisjonell kjønnsfokus på hår har vært en pine og en plage for sinnet mitt i mange, mange år. Dette er ikke noe jeg har snakket åpent om tidligere. I redsel for å bli mistatt for gutt, på grunn av (hva jeg ser på som) breie skuldre, høyde, store føtter, har jeg alltid hatt en sykelig fiksering på at det var veldig viktig at jeg hadde langt hår. Grunnen til at jeg bruker slike ord er fordi jeg innser det når jeg ser tilbake, at jeg føler ikke at det var så sunt å fiksere seg så mye i det. Det er bare hår! I tidligere år har jeg jo elsket å eksperimentere med håret, men etterhvert har det blitt bare mer og mer stress. Jeg har bare gradvis mistet interessen for å ha «kult hår» eller hva man skal kalle det – for let’s face it, de to siste årene, hvem har egentlig sett meg meg uten håret satt opp i strikk? Det var bare i veien for meg. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer kom jeg frem til at jeg kun sparte det ut det året fordi jeg følte det var det jeg burde gjøre, det vi kvinner skal gjøre når vi er over den eksperimentelle fasen av livet.. Men for første gang i mitt liv så kan jeg endelig si Jeg gir faktisk faen.»
Jeg gir på ingen måte faen i hvordan jeg ser ut, det kan jeg ikke påstå med god samvittighet, men jeg gir heldigvis faen i hva slags kjønn andre måtte tolke meg som ut i fra mitt ytre.
Jeg skal toge til Oslo, har lesestoffet klart, handle litt,og deretter dra på møte (selvhjelps). Håper alle får en fin helg.
Farge- og sveiskart gjennom dette året, i kronologisk rekkefølge. Hvis du holder pekeren over bildet (eller trykker på det hvis du ikke er på datamaskin) så står det hvilken måned det er fra. Hihi.
Hvilken frisyre/sveis likte du best?
2015 har vært det absolutt viktigste, mest lærerike, mest innholdsrike og mest verdifulle året i hele mitt liv, er jeg sikker på. Det er veldig mye som har skjedd i år, og ikke alt har vært strålende fantastisk hele tiden, det har faktisk vært veldig mye vondt også, men det er også en del av reisen. I dette innlegget skal jeg fokusere på de fine tingene dog, og det var en del av dem! Håper jeg kan smitte litt av livsgleden jeg har følt dette året over på deg 😉
Januar
Stakkar lille Pigo fikk inngrepet sitt. Kastrering og ID merking ble gjort denne måneden i fjor.
Jeg designet og fikk tattovert nydelige Pigo på armen min som cover up for en gammel tattovering.
Er stadig like fornøyd!
Februar
16. Februar 2015 la jeg meg inn i rusbehandling i Drøbak, og har vært rusfri siden.
Mars
8. Mars toget med min bestis Marius.
Sto på slalåm for første gang, og døde ikke! Neida, det gikk faktisk innmari bra, elsket det!
April
Kjæresten min kom på besøk, (første gang jeg ser han siden jeg la meg inn) og vi dro på Akvariet.
Mai
Feira 17.Mai i Drøbak, og hadde på meg kjole for første og siste gang i 2015
Fikk meg en ny venn (planten) – og trakk ei tann
Juni
Årets første bad (tror jeg)
Første permisjon hjem til Mo I Rana
Oslo Pride
Juli
Skeiv Ungdoms Kjønnsmangfoldsleir!
Bragdøya – Kristiansand
August
Generelt bare gjort masse koselige ting i det fine sommerværet
September
Flyttet til Spydeberg – Tok en tur til Harstad – og en tur til Mo I Rana
Oktober
Kjærestebesøk med glowsticks og dansing! (Klikk her for å se videoen på instagram)
– Konsert med The Prodigy med Marius! –
November
Mer kjærestebesøk, og vi spiste på fin-restaurant så vi drakk cola fra stettglass
Desember
Utforska skogsmarken i Spydeberg for første gang – begynte å bo i ny leilighet – julebord
Det er kanskje noen som legger merke til at håret mitt har vært mye i forandring i år, hehe, og det er vel et lite hint om hva neste innlegg handler om 😉
Hvilken var din beste måned i 2015?
Det passet veldig bra at dette punktet kom nå, fordi jeg hadde en veldig koselig drøm i natt faktisk. Jeg drømmer som oftest helt hinsides informasjonsstappa drømmer, som en film, og det var akkurat det denne var også. En animasjonsfilm og ei lita jente og edderkoppen hennes. 
Jeg var den lille jenta, kunne minne litt om Coraline i utseendet, og stemmen var spilt av Emma Stone. Ganske spesifikt, jeg vet, hehe, men det er visst bare sånn hjernen min fungerer. Edderkoppen min var min aller beste venn i hele verden, vi gjorde alt sammen. Den satt på skulderen min og var tålmodig, og bare var med liksom. Backstorien var at jeg hadde fått den ved å ha sagt ja til å ta vare på den mens eieren var på ferie eller noe sånt, husker et glimt av at det var ubehagelig å skulle gi den mat første gangen. Den spiste små døde slanger(??). Men så hadde jeg blitt glad i den etterhvert, og den glad i meg, også ble det oss. Men en dag da jeg kom opp på rommet mitt (som var rommet jeg bodde på fra jeg var 11 til ca 16-17, drømmer ofte om det rommet) så kom han ikke til meg slik han alltid pleide å gjøre. Og vinduet var åpent. Skrekk og gru, hadde han krøpet ut? Jeg følte panikk. Så begynte hovedplottet i filmen, på leting etter edderkoppkompisen min som var helt alene i den store verden. Det var musikalske innslag også, hvor jeg sang, og jeg syntes det var ganske fine låter selv om jeg ikke klarer å huske hvordan de gikk nå. Til slutt fant jeg han, bare et par etasjer under vinduet (vi bodde visst i en boligblokk), og han var så fortumlet og angret seg fryktelig på at han hadde gått ut, fordi det var bare skummelt. Han var trist fordi det hadde virket som en evighet før jeg fant han igjen, og hadde begynt å tro at jeg hadde glemt han. Det var en følelsesladet gjenforening. Alt ordnet seg til slutt, og nå kunne han til og med bli med ut og gå. Han var helt fornøyd med å bare iaktta verden fra den trygge skulderen min.
Googla «cute spider» yaaay
Det tok meg mye lengre enn tredve dager å komme meg igjennom denne «30 punkt på 30 dager» lista, men jeg gir ikke opp! Jeg tenker at det ikke spiller noen rolle at det tar litt tid, jeg har i hvertfall bestemt meg for å gjøre den ferdig.
Med nattoget i går reiste jeg tilbake til østfold. Jeg syntes plutselig ferien hadde gått så fort. Jeg kjente mye på at jeg overhodet ikke hadde lyst til å dra fra de jeg har i den lille byen. Jeg kjenner allerede på hvor merkelig det er å ikke ha en katt som smyger seg inntil meg her i sofaen. I kveld kommer det til å bli veldig rart å legge seg alene. Her er en liten samling av bilder for å illustrere den utrolig koselige juleferien jeg har hatt. Første julen og nyttårsfeiringen hvor jeg har det ordentlig bra med meg selv. Det føles ordentlig bra. Det er små beskrivelser på hver bilde 🙂
 | Stine til Jeg er skuffet og lei meg over… |
 | Rebekka til hm |
 | Elise til Plantebebiser |
 | Cathrine til Teksturer i botanisk hage |
 | Bent Mathisen til Ha det.. gøy? |
Sidkatten 