29. Noen du savner.

20. februar 2016 — Legg igjen en kommentar

Jeg vet akkurat hvem dette innlegget skal handle om.
Oskar.

Jeg møtte han i Mai 2014 en gang, på trappa mi. Hun jeg leide hos sa det var Oskar, han hadde pleid å få være der når hun bodde der. Hun fortalte han var en katt som tilhørte familie litt lenger ned i gata, men av en eller annen grunn ville han aldri være der borte. Han lusket heller rundt i nabolaget i ukesvis uten å komme hjem. Denne gangen hadde han hengt rundt utenfor leiligheten min en stund før jeg fikk hilst ordentlig. Han var en varm og vennlig pus, utrolig menneskekjær.pupusen

Hun jeg leide hos sa at det var nok greit å gi han litt mat fordi hun visste ikke om han fikk i seg nok. Hun ga meg en kartong fôr som jeg ga i en skål ved ytterdøra. Jeg kunne rope på han, «Oskar! Oskarpus! Skal du ha litt mat?» så kom han alltid løpende uansett hvor langt unna han var.

puuuusu

Etterhvert om sommeren smøg seg på, begynte jeg å ha dører og vinduer åpent, så nå kunne han bare kunne få komme å hilse på når han ville. Jeg begynte å bli veldig glad i fyren.  Og han var glad i meg. Han var full av ren ubetinget kjærlighet. Han ville bare være med meg hele tiden.

Vi var sammen hele sommeren.
Helt til den dagen kom da hun jeg leide hos fortalte meg at jeg måtte slutte å mate Oskar, fordi det hadde hun fått streng beskjed om i fra de som «eier» han. Det knuste hjertet mitt å måtte stenge døren for han. I både mitt hode og hans, det er jeg sikker på, var det jo jeg om var mennesket hans nå.

oooooosksksksk Jeg vet ikke hvor Oskar er nå. I en god stund etter jeg sluttet å gi han mat, lå han fortsatt og ventet på meg da jeg kom ut, i et slags rede som han sov i, i gresset langs husveggen. Da det hadde blitt vinter kom han skrikende mot meg en gang da jeg gikk ut døra mi og måtte rekke bussen. Han fulgte etter meg hele veien ned til busstoppen, og satte seg på benken ved siden av meg. Det var knasende kalt, jeg frøs faktisk så mye at det klødde på huden under vinterklærne, så jeg gråt for Oskar. Nydelige Oskar. Også holdt jeg han inntil meg, og hadde mest lyst til å ta han med meg dit jeg skulle..

Jeg håper så inderlig at han har det bra.

Advertisements

Ingen kommentarer

Be the first to start the conversation!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s