Archives For mars 2016

Det er akkurat som at jeg fortsatt husker den følelsen jeg fikk da det først gikk opp for meg hvordan jeg faktisk så ut. Jeg tror jeg må ha hatt et konkret internt bilde av hvordan jeg så ut for omverdenen. Jeg var ung, men jeg husker fortsatt den tunge følelsen av skuffelse da jeg merket at min interne forestilling, overhodet ikke korresponderte med hva jeg så den dagen. Nesten like tungt som den dagen jeg innså at dyrene i tegnefilm og tegneserier ikke fantes.

Dette må være en av de første minnene jeg har som jeg vil kalle trans relatert. Det var ikke en plutselig åpenbaring hvor jeg visste jeg var trans, eller at jeg ikke var jente eller noe, og det er helt greit. Det er ikke sånn at det er et kriterium for å identifisere seg som trans.

Jeg var stygg. Alle sa det. I realiteten var det jo selvsagt ikke alle som sa det, men det var ingen som sa i mot heller, og det skal ikke mer til enn et par stykker som sier at et barn er stygt før det faktisk blir en opplevd virkelighet for barnet. Selv om jeg eller andre ser tilbake på bilder av meg, og sier «det barnet er ikke stygt», er det irrelevant, fordi jeg vokste opp hvor det var virkelig for meg at det var noe alvorlig galt med meg. Det var min virkelighet, og man har liksom bare èn av de.

Nå har det seg ikke slik at jeg tror at jeg har hatt en spesielt tragisk barndom, eller at jeg er den eneste som hadde det vondt som barn. Snarere tvert i mot. Jeg tror det er normen heller enn unntaket dessverre, det å ha det vondt med seg selv. Jeg ønsker bare å dele litt av min historie, uavhengig av det.

Når jeg tenker tilbake på det, så resonnerte ikke ordet «stygg» seg på samme måte da som det gjør nå. Hadde jeg blitt kalt stygg nå, hadde ikke mitt liv stoppet opp for å si det sånn. En veldig fin ting jeg har lært i min tid i behandling, er dette med at hva mennesker sier har faktisk ingenting med meg å gjøre, og alt med dem å gjøre.

Men det er nå.

Som barn derimot, inni meg, ble det bare grovt oversatt til «noe er feil med meg, derfor plager folk meg».  Det er en uutholdelig følelse av hjelpesløshet i det der. Som om det bare er det livet jeg var ment å leve. Jeg ser på arrene mine og kan fortsatt fornemme akkurat den følelsen, rett bak de (nå) bleke merkene mine på armer og ben. For ikke å nevne skammen. Jeg forsto ikke hvordan folk holdt ut å være i nærheten av meg. Jeg følte jeg måtte unngå andre  mennesker slik at de ikke skulle se det motbydelige vesenet jeg åpenbart var.

Selvskading var lenge den eneste måten jeg følte jeg klarte å ta tilbake min eget skinn. Og sinn forsåvidt. Men så fant jeg ly i alkoholen, og det døyvet smertene, i hvert fall en stund. Noen ganger var alkoholen det som holdt meg i live, andre ganger var det drivstoff for selvdestruksjonen min. I mine mørkeste øyeblikk drakk jeg for å finne motet til å kutte så dypt at det ikke ville være noen vei tilbake.

Dette er kanskje litt deprimerende saker jeg tar opp her, men det er liksom bare slik det har vært, jeg aksepterer det, og håper andre også kan gjøre det. Jeg ser ingen grunn til å ikke snakke om det. Det er ikke så hyggelig å snakke om, men det er ikke farlig heller. Ingenting av det som har vært i fortiden kan skade meg her og nå. Det er det litt viktig å huske på.

 

* uansett, må vel også nevne at jeg har vært skadefri i over et år. Legger ikke egentlig merke til arrene mine heller lenger, men synes det er greit at folk kan få vite litt mer om hvorfor de er der.

Game ON!

23. mars 2016 — Legg igjen en kommentar

Mens jeg bodde i Drøbak på mitt første behandlingssted pleide jeg å trene regelmessig, og var veldig glad i styrketrening, men det falt litt bort da jeg flyttet til Spydeberg. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var misfornøyd med tilbudet på det eneste treningssenteret, eller om jeg generelt blir giddesløs på vinterstid, eller om det var en kombinasjon, men jeg sluttet å trene regelmessig i perioden jeg bodde der.

Nå, derimot, bor jeg i Oslo, og treningsmulighetene virker endeløse. I går skaffet jeg meg medlemsskap rett i nærheten her, og var på trening samme dag. Gurimalla det føles bra. Trening er ikke bare viktig for den fysiske helsa, men også for mental velvære. Fysisk aktivitet kan faktisk fungere som en naturlig antidepressiva. Slik fungerte det for meg i den spesielt vanskelige første tiden jeg var i behandling. For ikke å nevne at det fungerte veldig bra for meg i årene før jeg dro i behandling, jeg greide å holde meg rusfri i lengre perioder på egenhånd mens jeg trente regelmessig, da med min partner.

Trening alene er dessverre ikke nok til å helbrede et alvorlig avhengighetsproblem. Avhengighet er en sykdom som ikke lar seg helbrede.. Den gode nyheten er at den kan holdes i sjakk når man blir villig til å motta hjelp. Hjelp fra mennesker som bare ønsker meg et godt rusfritt liv. Det gjorde jeg, og jeg er evig takknemlig for disse menneskene.

Du husker kanskje at jeg plantet hvitløksfedd for en tid tilbake? Hvis ikke så ble skuddene som vokste ut av feddene i hvert fall seende slik ut:

Tok bare en uke eller no før de hadde skutt i været, men da skal det sies at de hadde allerede en grønn liten spire som hadde tittet fram på toppen etter å ha ligget en stund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERANå skulle jeg bare meddele at jeg har prøvd dem ut på litt forskjellige matretter, og vil med glede si at jeg synes de passer utmerket hvis man hakker de opp, og strør på en skive med smurt avokado!

Treat yourself

22. mars 2016 — 3 kommentarer

Noen ganger er det godt å bare la meg skjemme meg selv bort littegranne. Jeg har faktisk vært veldig flink med å ikke overkjøpe en god stund nå, noe jeg har hatt et lite problem med tidligere. Som et lite klapp på skuldra lot jeg meg selv få et par goder, ting jeg har hatt lyst på en stund, og da tenkte jeg at jeg skulle vise det frem litt også 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERACannonball vannfast maskara fra Urban Decay (Urban Decay tester forresten ikke på dyr), og ny øyenbrynpensel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAPusheen pysjbukse fra H&M.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFantastic Beasts And Where To Find Them, kjøpt på Tanum

OLYMPUS DIGITAL CAMERAVindusblad (Monstera delicosa)

– Hva var det siste du kjøpte til deg selv bare for kos?

Siden sist

16. mars 2016 — Legg igjen en kommentar

Det har vært 8. Mars, og jeg har gått tog under «innfør tredje kjønnsalternativ nå!»

12822597_10153274161891883_638311314_o

Foto: Lene Johansen 

12837389_10153274161896883_63862539_o

Foto: Lene Johanssen

Jeg har satt opp en svær, småkompleks hylle helt på egenhånd, og er megasuperfornøyd med den. Her brifer jeg med at hyllene ble helt i vater og greier og greier.

Har fått det fint og grønt ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

og en litt trist ting skjedde. Jeg er ikke lenger i forhold. Men det går bra med meg. Det er ikke noe å gjøre med det, og jeg må bare fortsette å leve mitt liv en dag av gangen.

Leser: Harry Potter and The Prisoner Of Azkaban

Driver med: Tegner med tusj

Ser på: Aliens (1986) og Song Of The Sea

Spiser: Bønnepasta og vegofarse med basilikosaus

Drikker: Cola..

Burde: Slutte med cola.

Skal: Chille og se ferdig filmene

Gleder meg til: jeg har fått flytt ut alt til det nye stedet.