Archives For Hår, stil og uttrykk

Jeg er fullt klar over at jeg ser smellvakker ut med sminke, eller når håret mitt er langt. Puppene mine ser ganske så puppete ut når jeg har på meg bh og tettsittende, utringede topper, og figuren min går innover i livet og utover i hoftene. Jeg  er klar over at jeg ser bra ut i feminint uttrykk. Det høres kanskje overfladisk ut, og det er helt okay, fordi det er det.

Det spiller faktisk ingen rolle hva slags utseende andre mennesker synes ser best ut, det handler om hva jeg er komfortabel med her og nå. Jeg kan være klar over at jeg kler feminint uttrykk, og fortsatt ikke være jente.

Det er virkelig på tide å greie å gjøre forskjell på feminint uttrykk og det å identifisere seg som kvinne/jente/transfeminin osv.

Jeg forstår det veldig godt, de fleste av oss har vokst opp med at det vi kan se av en persons ytre er helt synonymt med hva slags kjønn de er, det er vanskelig å legge det fra seg, jeg har selvsagt forståelse for det. Men kan du være enig i at det er en veldig overfladisk måte å karakterisere mennesker på?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har en opplevelse av at vi ellers her i samfunnet er veldig opptatt av å ikke være forhåndsdømmende mot mennesker, men det er jo det vi gjør med hvert eneste menneske vi møter når det gjelder kjønn. Det er noe av det første vi tenker på. Jeg har det sånn selv, jeg skal overhodet ikke påstå noe annet. Spesielt i møte med individer hvor hodet mitt ikke greier å tolke «mann/dame» ut i fra deres ytre. Det er da jeg virkelig kjenner på hvor inngrodd to-kjønnsmodellen er.

Jeg digger forresten når det skjer. Jeg ser opp til alle som trosser kjønnsnormene, og de som bare ikke vil la seg kategoriseres er mine helter. En av mine store drømmer er at det en dag kan bli sånn at noen går forbi meg, og den ene spør «er det der gutt eller jente??» også svarer den andre «..jeg vet ikke» med en forundret stemme. Også er det liksom greit.

Dette er bare noen tanker jeg har. Poenget mitt er det at jeg synes helt ærlig ikke det er noe hyggelig å høre at jeg er så mye finere når jeg kler meg mer som en jente, når jeg hadde langt hår, eller hint om at jeg hadde sett bra ut i kjole o.l. Jeg kan ikke stoppe folk fra å si det de har på hjertet, men dette er altså hva jeg føler om det.

Advertisements

Elleve år siden jeg først bestemte meg for en svart-hvit vri på håret, har jeg fortsatt hang-up på den. Jeg har funnet ut at det er liksom der jeg føler meg best. Så nå er det tid for mimring i form av bilder!bnweveryyearmanbwiiiiiiiiiiiibmimre mimre mimre mimre

833437-11-1354281435326

Bildet er datert November 2012
Bosted: Hamar. Alder: 21
Før dette hadde jeg hår til under haka, og her er en tekst fra et blogginnlegg fra samme tiden:

«Gjennom en hel del med «soulsearching» kom jeg vel omsider frem til at jeg endelig skulle være modig nok til å ta et valg jeg alltid har hatt lyst til, men alltid har latt usikkerheten bryte ned. Jeg bestemte meg for at hår ikke er alt. Jeg har vært besatt av håret mitt i så mange år, sett på det som en krise hver gang det ikke var slik jeg ville det skulle være, plagdes med umennesklige mengder kjemikalier i det og for ikke å glemme festet ting, limt ting i det (noen ganger med limpistol!). Ikke èn gang har jeg stoppet opp og tenkt over hvor voldsomt unødvendig stress jeg påførte meg selv ved alt dette. All den tiden som kunne ha blitt brukt bedre. Etter å ha tenkt mye på det har jeg kommet frem til at hver hår-«transformasjon» har vært en quickfix for psyken, en rasktvirkende løsning for å få følelsen av at alt er anneledes enn det var i går, fordi jeg ser anneledes ut. Skal ikke skrive noe dyp og meningsfull tekst om alt det der, for jeg har det bare ikke i meg lenger. Akkurat nå skriver jeg fordi jeg har vært våken i 23 timer, og føler meg ganske tullete. I mange år har jeg presset ut et ytre som sa «jeg gir faen», men likevel har jeg latt meg styre av redselen for å bli dømt når det kommer til håret mitt. Tradisjonell kjønnsfokus på hår har vært en pine og en plage for sinnet mitt i mange, mange år. Dette er ikke noe jeg har snakket åpent om tidligere. I redsel for å bli mistatt for gutt, på grunn av (hva jeg ser på som) breie skuldre, høyde, store føtter, har jeg alltid hatt en sykelig fiksering på at det var veldig viktig at jeg hadde langt hår. Grunnen til at jeg bruker slike ord er fordi jeg innser det når jeg ser tilbake, at jeg føler ikke at det var så sunt å fiksere seg så mye i det. Det er bare hår! I tidligere år har jeg jo elsket å eksperimentere med håret, men etterhvert har det blitt bare mer og mer stress. Jeg har bare gradvis mistet interessen for å ha «kult hår» eller hva man skal kalle det – for let’s face it, de to siste årene, hvem har egentlig sett meg meg uten håret satt opp i strikk? Det var bare i veien for meg. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer kom jeg frem til at jeg kun sparte det ut det året fordi jeg følte det var det jeg burde gjøre, det vi kvinner skal gjøre når vi er over den eksperimentelle fasen av livet.. Men for første gang i mitt liv så kan jeg endelig si Jeg gir faktisk faen.»

Jeg gir på ingen måte faen i hvordan jeg ser ut, det kan jeg ikke påstå med god samvittighet, men jeg gir heldigvis faen i hva slags kjønn andre måtte tolke meg som ut i fra mitt ytre.

(H)året 2015

8. januar 2016 — 7 kommentarer

Farge- og sveiskart gjennom dette året, i kronologisk rekkefølge. Hvis du holder pekeren over bildet (eller trykker på det hvis du ikke er på datamaskin) så står det hvilken måned det er fra. Hihi.

Hvilken frisyre/sveis likte du best?

Vi er på Ski kinosenter og skal snart se Black Mass. Ha en videre fin lørdagskveld folkens ✌

#TBT

1. desember 2015 — 2 kommentarer

Tenkte jeg skulle begynne med ukentlige throwback bilder. Tiden går så kjapt, også plutselig finner jeg bilder jeg hadde helt glemt.
DSC_6831
Throwback to: 25 august 2014