Archives For recovery

I natt hadde jeg mareritt om fyll igjen. Mareritt som omhandler alkohol og alkoholrelatert oppførsel er noe jeg har hatt helt siden jeg innså at jeg måtte slutte. For tre år siden, da jeg for første gang tok tak i problemet mitt, hadde jeg marerittene hver eneste natt. Jeg våknet utslitt, og med en ekkel følelse i magen.

Disse drømmene var ikke som en kul fest, eller uskyldig småberuset moro, fordi alkohol og fest hadde for lengst sluttet å være hverken moro eller kult for meg. Noen dager sliter jeg med å huske om alkohol noen gang var morsomt. Slik jeg husker det, så drakk jeg meg full første gangen med «dette er bare noe jeg må gjøre» som eneste drivkraft.

poooface

livet er pussig.

Jeg hatet smaken av alkohol. Det har jeg alltid gjort. Likevel ble jeg alkoholiker.

I marerittet skjer det som regel en av to ting. I det ene konfronteres jeg med et valg, drikke eller ikke drikke. I det andre har jeg allerede fått i meg noe å drikke, og må ta konsekvensene for det. Det som kjennetegner at det er et mareritt og ikke bare en vanlig drøm, i min mening, er at jeg blir så gjennomtrengende preget av redsel av det hele. Den enorme frykten jeg har for å havne tilbake der jeg var.

Alkohol hadde gått fra å være noe jeg gjorde på fest, til noe jeg gjorde for å forberede meg til festen, så til noe jeg gjorde når jeg skulle på besøk, og til slutt noe jeg gjorde daglig for å få tiden til å gå. Selv når det første jeg tenkte på når jeg våknet var at jeg måtte stå opp før ølsalget stengte, skjønte jeg ikke at jeg var avhengig.

Nå har jeg marerittene sjeldnere, men jeg kommer nok alltid til å ha dem. Jeg er ikke redd dem lenger heller, for jeg tror det er et friskhetstegn at underbevisstheten min minner meg på hvor jævlig jeg hadde det med meg selv før. Skamspiralen og selvhatet. Selvfølgelig vil jeg ikke tilbake dit. Det skal jeg ikke heller.

Jeg deler om dette fordi jeg ønsker å være åpen og ærlig om mine erfaringer. Jeg håper på at det kan bidra til å skape forståelse, og i beste fall faktisk hjelpe noen andre. Spør meg gjerne om det er noe du har på hjertet.

Brus sugen

24. november 2015 — 1 kommentar

Jeg må jo innrømme, at siden jeg sluttet å drikke så har mitt forbruk av brus steget betydelig. Akkurat nå her jeg sitter, har jeg enormt lyst på brus. Det startet liksom med at jeg forsøkte å bytte ut alkohol med energidrikke, også sluttet jeg liksom aldri med energidrikken etterpå. Nå har jeg omsider klart å legge energidrikka på hylla også, men vanlig brus henger igjen. Altså, her er det ikke snakk om å ta seg en cola eller en red bull i ny og ne, med meg så blir det red bull til frokost, redbull til lunsjen, springe til bensinstasjonen for å betale femti spenn for èn redbull. Det slår ikke feil, jeg klarer ikke å bare ta èn, på akkurat samme måte som det var med alkoholen.

I det siste har det vært cola hver dag, helst skal jeg ha et par flasker slik at det holder ut dagen. Hvordan har jeg økonomi til dette forbruket? Svaret er at det har jeg ikke. Så i kveld så sitter jeg nok en gang og tviholder meg i skinnet. Jeg prøver å tenke på at i kveld skal jeg ikke ha mer brus. Det føles jo også helt dumt å skulle slite så mye med ting som andre bare klarer å legge fra seg om de bestemmer seg for det. Jeg skjønner ikke hvordan det går an. Sånn seriøst. Det er sånn det er å ha utviklet avhengighet. Jeg blir avhengig av nye ting hele tiden, det er liksom en del av meg.

Jeg har forresten 280 rusfrie dager i dag.