Archives For januar 2016

Jeg kan i hvertfall meddele at Stöten Skisenter får terningkast ett for sitt vegetariske tilbud.
Jeg hadde egentlig ikke forventet meg noe annet,  du vet,  det er en sjelden men selvsagt veldig hyggelig overraskelse når et kjøkken kan vegetar, men dette kjøkkenet maktet å servere baconbiter i salaten(!) noe som egentlig bare var komisk, hele håpløsheten var egentlig bare komisk, fordi vi veggiser spiser jo bare salat ikke sant (ironi), men så var det bacon i salaten. Epic fail liksom.

Det var i det minste fint vær og bra føre på siste dagen. I motsetning til dagen før det igjen, da jeg var søkkvåt før jeg i det hele tatt hadde kommet meg av heisen. Jeg har alt i alt levd etter det at man får ikke mer ut av situasjonen enn det man selv lager det til, så jeg sitter igjen med en følelse av at jeg får egentlig til det meste jeg bestemmer meg for. Det er en veldig kul følelse.

Advertisements


Første dag i bakken overstått. Det er litt under et helt år siden sist jeg sto på ski,  som var første gangen jeg sto på ski forresten, men det kjentes jo egentlig litt ut som det var i forrige uke ellerno.  Sånn bortsett fra at jeg kjenner at kroppen ikke har hatt en aktiv vinter (au føtter auu lår aaauu rygg rumpe nakke armer), så gikk det veldig bra.  Ikke et eneste fall. Yay! Det er en hel dag i morgen og da selvsagt.

Dette er en tur arrangert av institusjonen, og jeg merker hvor mye lettere det er å finne ting å klage på enn hvis jeg hadde vært her for egen motor. Jeg tok meg en liten peptalk med meg selv i går da vi ankom (etter drøyt fem timer buss) og kom frem til at denne turen blir kun til det jeg gjør den til. Huske på å fôre rett ulv osv. 
For de som ikke har hørt den før så var det en referanse til den gåta med to ulver. En ulv representerer alle gode følelser, og den andre representerer alle vonde følelser.  Hvilken av de er sterkest?
– den du mater.

Det er det faktisk et par av, men jeg skal ta for meg My New Gender Workbook av Kate Bornstein. Den er på engelsk, og finnes dessverre ikke oversatt til norsk.

9781136268151_p0_v1_s1200x630

Denne boken handler om, som tittelen ikke akkurat legger skjul på, kjønnsidentitetstematikk. Ord som kjønns-identitets-tematikk kan kanskje virke avskrekkende eller blankt kjedelig for noen, men ikke la deg lure, denne boken er noe av det mest underholdende jeg har lest. Den er ikke bare en bok, den er en opplevelse. Sant skal sies at jeg har til gode å komme meg gjennom hele boka enda (jeg tror jeg somler fordi jeg ikke vil at den skal bli «ferdig»), men det hindrer ikke meg fra å si at den har vært en fantastisk reise frem til nå.

Med i tittelen er også ordet «workbook», som betyr arbeidsbok direkte oversatt, og grunnen til det er at den rett og slett er en bok full av øvelser og oppgaver du selv kan gjøre, noen av dem kan du fylle ut rett i boka til og med (bruk blyant, det er lurest), som skal bidra til at du kan få en innsikt i hva nettopp du føler i forhold til din egen kjønnsidentitet. Denne boken brukes faktisk i leselister i universiteter rundt i verden har jeg lest.

Her er et lite eksempel på en oppgave som dukker opp tidlig i boka, og som jeg likte veldig godt:

image

Jeg har selvsagt greid å søle vann på utgaven min, så den er krøllete og fin.

Hva jeg… Leser, hører på, ser på, jobber med, spiser, drikker, burde, skal, gleder meg til – akkurat nå!

Continue Reading...

Lush liksom!

21. januar 2016 — 1 kommentar

Jeg har vært så heldig å fått en arbeidspraksis på Lush(!), og i går var første arbeidsdag. Det ble en lang første arbeidsdag også, fra to til ni! Jeg liker Lush veldig godt, har syntes det alltid har vært koselig å komme inn dit, og etter første opplæring  kan jeg si med sikkerhet at jeg er grundig imponert. Jeg håper virkelig at jeg en dag kan få til å huske på alle de navnene og ingrediensene, og bruksområdene til alle de produktene så godt som hun jeg arbeidet sammen med! Samt finne min egen måte å betjene kunder så godt som min medarbeider i går. Jeg ble helt tatt av vinden.

Det er jo litt skummelt med det første, når man skal begynne i ny jobb. I hvert fall var det det for meg de andre gangene også. Litt sånn sommerfugler i magen, og ikke den deilige typen. Det som er deilig er å kjenne på at jeg faktisk har en indre drivkraft som forteller meg at det er helt normalt, og at så lenge jeg fokuserer på det jeg vil så kommer jeg til å få det til.  Da jeg var yngre greide jeg ikke å tro på sånt, og det gjorde at jeg ikke greide å beholde noen av de praksisene jeg var på. På en eller annen måte satt jeg alltid kjepper i mine egne hjul. Fordi jeg var redd. Jeg er redd nå også, men jeg lar meg ikke styre av den frykten. Jeg vet at ting blir bedre, fordi jeg har erfart det. Og uansett om ikke alt blir slik jeg hadde sett det for meg, så spiller det ingen rolle, fordi ting er ok i dag. Hva enn som skjer i morgen er irrellevant, fordi i morgen eksisterer ikke enda.

Jeg har sommerfugler i magen for neste skift, men jeg vet det kommer til å ordne seg. Uansett hva som skjer.

Pleier du å gå innom Lush? 

Ja, jeg er trans. Transkjønn, transperson(¹). Jeg har ikke blogget så mye om det fordi det er jammen ikke lett å finne ordene. Det som er greia er at følelsen av å være transperson lar seg ikke lett beskrive med et språk og vokabular som andre forstår. For meg er det enkelt som bare det – jeg vet hva jeg er og hvem jeg er! Men det er når jeg skal formidle dette til noen andre at det blir vanskelig. Dette er noe jeg  tror er vanskelig å svelge for mange: jeg har ikke identitetsproblematikk. Jeg har problematikk med måten min identitet blir plassert på meg av kulturen jeg lever i, uten at jeg i det hele tatt blir spurt om jeg synes det er greit. Det er bare normen.

Og her sitter jeg. Jeg prøver å si at det er ikke greit. Jeg er ikke enig. Jeg liker det ikke. Jeg skriker, men det er ingen som vil høre meg. Fordi språket vårt er konstruert rundt disse normene, og når min sannhet ligger utenfor normen, kommer språket mitt til kort.

Jeg er trans. «Ja, men er du han eller hun?» hører jeg, og jeg kjenner jeg kveler et sukk. Jeg er trans. «skal du bli gutt?» blir jeg spurt, og jeg stopper meg selv fra å himle med øynene. Inni meg forteller jeg disse at kjønn er for trangt begrep for meg, jeg identifiserer hverken som mann eller kvinne, og det har jeg egentlig aldri gjort heller. Disse båsene er full av forventninger på hvordan jeg skal se ut og hvordan jeg skal oppføre meg (kjønnsroller), og det er jeg bare ikke interessert i. Hadde jeg bare kunnet sagt alt det komprimert ned til to eller tre ord, hadde det vært mye bedre.

Fordi om jeg sier alt det der så dannes det gjerne en elefant i rommet med navn «hva er du da??». Eller  vi kan jo ta for oss en annen elefant som heter «Men du har jo pupper!» (jeg tar det eksemplet fordi det er mer synlig utenpå enn det som finnes i underbuksa)
– Ja, jeg har pupper. Mange folk har pupper. Mange tror puppene mine er en indikator på kjønn. Det finnes mangemange cis(²) menn som har pupper – som ligner på mine både i størrelse og mengde «heng» – bare at vi ikke kaller dem pupper. Hva forteller det deg om ordet kjønn? For meg er det en av de mange grunnene til at jeg tar avstand til konseptet kjønn. For meg virker det veldig som om at vi prøver så hardt å tvangsopprettholde et skille mellom ting som er så mye mer like enn ulike at vi er villig til å overse at naturen ikke opererer etter våre normer.  For meg virker det ikke som at vi først har observert mangfoldet i naturen og deretter skrevet ned hva vi har observert – men heller at vi først hadde en ideell forestilling om hvordan naturen fungerte, og begynte å se etter beviser på dette, og ignorerte alt som tydet på noe annet, skrev det ned som «avvik».

Men det jeg ikke skjønner er – hvordan kan naturen ha avvik? Hvordan kan selve naturen gjøre feil? Det strider med meningen av ordet naturlig, som betyr at det forekommer i naturen. Vi mennesker i all vår prakt forekommer i naturen. Fordi natur betyr ikke bare skog, og dyr og gress og whatever, natur kommer fra bl.a. ordet natura(³) i Latin som grovt sett betyr tingenes forløp, grunnleggelse/fundament, og skapelse. Kan mennesker stoppe å komme fra naturen på et tidspunk? Er ikke egentlig alt vi føler naturlig siden det bare er «tingenes forløp»? Jeg tror det. Naturen gjør ikke feil, vi mennesker derimot, vi gjør feil. Som å påstå at to kropper som ser anneledes ut, og fungerer litt anneledes, er to vidt forskjellige arter. Som å påstå at det heter «mann» når et barn har utovertiss, og «dame» når et barn har innovertiss(4). Fordi det er jo rett og slett ikke sant: når fler og fler sier seg helt uenig i at det er tissen som definerer hva slags kjønn de er, så vil jeg påstå at noen har gjort feil et sted – og det er ikke naturen. Hint: vitenskapen er ment å reflektere hvordan ting funker i praksis, ikke bare i teori.

Egentlig så skulle jeg ønske at alt dette kunne vært inneforstått når jeg forsøker meg på en «nei, ingen av delene» til spørsmålet «gutt eller jente», men jeg får som oftest bare rare eller oppgitte blikk. Trans er det beste ordet jeg har for den følelsen av at det tradisjonelle «penis=gutt og vagina=jente og alt annet=??????» bare ikke funker for meg.

Hvis jeg hadde levd i en kultur hvor kjønn virkelig ikke hadde hatt noe påvirkning på livene til folk, hadde jeg kanskje ikke kjent på behovet for å få kjønnsbekreftende behandling som det heter. Da hadde jeg kanskje heller ikke trengt å be om å bli kalt «han», for det hadde ikke hatt noe å si.  Men det er ikke den verdenen vi lever i. Jeg identifiserer mer som kjønnsskeiv enn som gutt, men siden jeg også identifiserer meg mer med det litt maskuline i uttrykket, så så velger jeg å kalle meg selv gutt i visse sammenhenger, fordi det er rett og slett bare enklere enn å forklare alt det jeg nettopp har skrevet. I det nåværende samfunnet er det bare mer beleilig.

Så du skjønner, summa summarum, det er ikke at det er vanskelig for meg å snakke om fordi det er tungt og følsomt – det er tungt og følsomt fordi språket og kulturen vår gjør det så vanskelig for andre å forstå hva jeg snakker om.

 

  1. http://www.skeivungdom.no/skeive-fakta/ – scroll ned til Trans så finner du definisjonen
  2. https://sml.snl.no/cis-kj%C3%B8nnet
  3. http://www.etymonline.com/index.php?term=nature
  4. For ikke å nevne hva som skjer med de barna som har en utovertiss som er kortere enn hva vi har bestemt er akseptabelt for en babypenis. Sjekk http://thesocietypages.org/socimages/2008/09/04/the-phall-o-meter/ om du er interessert i å se hvilke lengder vi går til for å opprettholde den todelte kjønnsmodellen. 

Dette er noe jeg skrev da jeg skulle flytte ut fra behandlingsstedet i Drøbak, til en «neste fase»-behandlingssted i Spydeberg. Det er fra en blogg jeg ikke bruker lenger, men jeg liker dette innlegget så jeg tenkte jeg skulle publisere det her også.

 

«I dag var min aller siste dag i Drøbak. I går ble det holdt avslutning for meg, med kaffe og kake, gullerotkake. Her kan vi se at midten av kaken, det største stykket, det fikk jeg. hehehe, jeg hadde mast om den kaka i flere uker i forveien.

Jeg merker at jeg begynner å tulle veldig når jeg prøver å gå inn i dette. Jeg synes egentlig det er vanskelig. Kaken var helt nydelig. Folk klinket i glass og holdt taler til ære for meg. Fortalte om deres opplevelse av meg i begynnelsen, og i min reise til dit jeg er i livet nå.  Sa ting som kroppen min vrengte seg i smerte av å høre. Helt utrolig vakre ting. De gråt. Jeg gråt. Vi gråt. Mennesker jeg aldri hadde møtt før for seks måneder siden, gråter gledestårer for meg.

Kroppen min vrenger seg i smerte fordi den er så vant til at jeg ikke fortjener ting som dette. At det er et eller annet galt, et eller annet som ikke stemmer med dette her. Tankene mine foreslår at jeg skjuler noe for disse folkene, at alt dette bare er falsk, at jeg på en eller annen måte har greid å lure alle disse menneskene.

Jeg har vært her i seks og en halv måned, og jeg må fortsatt sjekke to ganger  om det er helt sant at jeg har vært rusfri så lenge. Om jeg faktisk har gjort de endringene jeg har gjort. Om jeg faktisk har det bra med meg selv. Jeg er så vant til å tvile på meg selv i alle aspekter av mitt liv. Dette er ukjent farvann.

I dag har jeg reist videre til neste kapittel. Jeg er fortsatt under behandling, men har endelig fått rom alene, mer fritid og mer ansvar. Jeg har gledet meg lenge til dette, men det er fortsatt litt skummelt.»

5. SEPTEMBER 2015